Denne ekstreme vinteren, hvor Høvikbakken dessverre er helt ubrukelig, kan det synes som om Røykenhopp ligger fullstendig nede, men fullt så ille er det ikke. Aktiviteten kan vel stort sett deles inn i tre: De av de yngre utøverne som har eget eller leid utstyr, og som drar på egenhånd til andre bakker for å hoppe eller delta i renn, de litt eldre som trener med Drammen Hoppteam, samt seniorløperne, som vi kunne se i aksjon på TV under NM på Lillehammer nylig. Her følger en liten statusrapport fra mellomgruppen, Drammen Hoppteam:
Som
kjent fikk vi tilbake Røykenhopps eminente trener Vidar Grimsen i fjor høst,
etter initiativ fra Johan Petter Haffner i Buskerud Hoppkomité, som også har
påtatt seg ledervervet i teamet. Og med det har vi plutselig fått et høyst
oppegående og seriøst tilbud for mellomgruppen, med jevn og høy aktivitet helt
siden i høst!
Utøverne i Drammen Hoppteam har i vinter bestått av Martin (12) fra Solbergelva, Magnus (14) og Stian (13) fra Sande, samt Espen, Karsten og Robin fra Røykenhopp (alle 13). Altså ikke mange, men når nivået spenner fra den yngste, som begynte sist vinter på hoppskole i Gjerpenkollen, og som foreløpig holder til i de minste bakkene, - til at flere så vidt har begynt å snuse på K-65, så er vi allerede over grensen for hva én trener kan håndtere alene samtidig!
Sesongen startet opp i oktober, med innetrening i Drammenshallen, og her var det ikke snakk om noe husmortrim! Det ble løpt og hoppet og bøyd og tøyd, til tunga hang langt ned på brystet, og utført utallige svev fra kasse og ut på en tjukkas.
Bilde:
En nær umulig oppgave å samle alle for et bilde under et renn, men
her er Robin, Stian, Vidar, Magnus og Espen etter Vikersund-rennet 29. januar.
Det var naturligvis meningen at hopptreningen først og fremst skulle foregå i Gjerpenkollen. Snøkanonen deles imidlertid med Konnerud, som hadde den helt til jul for å bygge opp et snølager til den forestående skisprinten i Drammen, og etter at den var på plass i Gjerpenkollen har det rett og slett ikke vært kaldt nok til å lage snø med det forholdsvis varme vannet de har der. Så bortsett fra Martin, som hoppet litt i K-15 de dagene det var mulig å arrangere hoppskole i Gjerpenkollen, har det ikke blitt et eneste hopp i denne bakken! Redningen for teamet, som for alle andre klubber og lag på Østlandet denne vinteren, har vært Vikersund. Første økt her ble gjennomført 7. desember, og bortsett fra to avbrekk etter ekstremmildvær, har dette anlegget heldigvis vært i kontinuerlig drift siden. Men dette hadde ikke vært mulig uten en betydelig frivillig innsats fra Vikersund-folket!
Dette har selvsagt medført mye kjøring og mange seine kvelder, men det har hatt sine positive sider også. Vikersund er jo et flott anlegg, med velpreparerte bakker i alle størrelser. Og med den myldrende aktiviteten i vinter har det vært et særdeles hyggelig miljø, hvor vi har kunnet bli bedre kjent med utøvere, trenere og foreldre fra andre klubber og lag. Og det har igjen medført at gutta har fått kyndig veiledning av andre trenere når Vidar en sjelden gang har vært forhindret fra å stille. Spesiell takk til Vikersunds Ole Johan, som har gitt god hjelp flere ganger!
NB: Nå i februar er det ett annet hoppanlegg som har blitt tilgjengelig, hvor vi har hatt litt aktivitet, og som kan anbefales på det varmeste: Breimyrbakken, som drives av Botne skiklubb, og ligger mellom Holmestrand og E18 (ta av rett etter den pussige ”By-The-Way”-kaféen, og kjør mot Holmestrand, så ser man bakken på høyre side etter kort tid, rett etter å passert et lite alpinanlegg på venstre side). Dette hoppanlegget er nyåpnet etter ombygging og renovering for et par millioner kroner, og fremstår som et strøkent og komplett anlegg med flotte og moderne bakker, med snille profiler! Bakkestørrelsene er K-5, K-10, K-20, K-40 og K-60, med heis til 20’en og 40’en, Jeg er overbevist om at alle som har hoppet i K-15 i Høvikbakken vil kunne gå rett opp i K-20’en i Breimyr uten noen som helst problemer! Åpningstider: Man, ons, fre 1800-2100. Info om forholdene: 976 74 247 / 414 55 997. Avstand fra rundkjøringen på Rv23 ved Røyken rådhus er 46 km.
Uten å ha faglig tyngde, tror jeg man må kunne si at alle utøverne har hatt merkbar fremgang. Noen mer enn andre, for slik vil det jo alltid være. Men det er verdt å merke seg at de som har gjort de største fremskrittene, finner vi blant de som har holdt på lengst, og som har vært ivrigst over tid, og derfor har flest antall hopp bak seg. Og vi har sett at etter å ha slitt med opp- og nedturer lenge, kan det plutselig løsne helt i løpet av et par treninger, hvor man går fra å hoppe som ”Eddie the Eagle” til plutselig å ligne en ordentlig skihopper! Så hvis man synes skihopping er gøy, men blir frustrert av manglende progresjon, så er moralen bare å stå på og få flest mulig hopp i kroppen. Og gå gjerne ned en bakkestørrelse i blant for å trene teknikk, for her tør man gjerne å hive seg mer fremover, som tydeligvis er den største bøygen å komme over. Plutselig kan det sitte der! Men det er nok også avhengig av at man får god veiledning fra en kompetent trener, og heldigvis er det i aller høyeste grad på plass i Drammen Hoppteam for tiden!
Et par tåkete bilder, "grabbet" fra video:
Espen i Breimyrbakken, K-40
Karsten i Vikersund, K-45
Geir A. Granviken