Norsk Hoppskole er et tilbud som arrangeres årlig i høstferien i Trøndelag (som dessverre ikke falt sammen med vår høstferie!), av Byåsen IL i samarbeid med Trønderhopp og Norges Skiforbund. Kurset avholdes i Granåsen i Trondheim, og går over 3 dager, pluss et uformelt avslutningsrenn den fjerde dagen. Etter dette var det meningen at man skulle kunne se på NM i plast i K-120, men regnet og flommen i Trøndelag hadde dessverre gjort så store skader i storbakkene at dette måtte avlyses.
Deltagerne
fra Buskerud krets, sammen med Annette Sagen. Bak fra venstre: Espen Ø.
Granviken (Røykenhopp), Magnuss M. Olsen (Vinn IL), Silje Sprakehaug (Vikersund
IF), Stian A. Skinnes (Vinn IL), Simen J. Rotefoss (Norderhov UIL) og Snorre B.
Johnsrud (Heradsbygda IL). Simen holdt til i K-65, mens resten hoppet i K-38.
(Vinn IL er riktignok i Sande i Vestfold, men siden gutta hopper i Drammen
Hoppteam så regnet vi de glatt som en del av Buskerud-gjengen!)
Fra Buskerud var det 6 løpere som hadde meldt seg på, og derav en fra Røykenhopp. Det største trekkplasteret ved skolen, er nok trenerne. Ved siden av eliteløpere fra Trønderhopp stilte man rett og slett opp med hele landslaget! A-lagsutøverne kom og gikk litt riktignok, på grunn av trening og en test de skulle ha i Trondheim, men samtlige av stjernene var innom i løpet av kurset, og deltok under hopping og barmarkstrening. Elevene ble delt inn i grupper, med hver sin gruppe av trenere. Elevene fra Buskerud som hoppet i K-38 fikk Annette Sagen, Anders Bardal, Daniel Forfang og et par løpere fra Trønderhopp som trenere. Forfang ble p.g.a. sin nylige suksess i Japan stadig rappet fra oss av pressefolk som stadig var innom, men resten var med under hele kurset. Annette stilte til og med opp siste dagen for å se på avslutningsrennet.
Veiledning på kulen, av Romøren til venstre og Annette Sagen til høyre.
Kurset kunne også by på foredrag av Espen Bredesen, presentasjon av den nye hoppsjefen Clas Brede Bråten, og en interessant leksjon om hoppteknikk av assisterende landslagstrener Geir Ole Berdahl. Sistnevnte viste videoer av landslagsløperne, og fortalte grundig om hva slags teknikk man etterstrebet gjennom hele hoppet. Meget bra! Den andre kvelden ble løperne sendt på badetur til ”Pir-badet” i Trondheim, som i følge ungene var et nytt og storartet badeland. I bakken siste dagen fikk de voksne en innføring i skipreparering for plasthopping, av mannen bak den norskproduserte ST-glide-voksen, som benyttes av eliteløperne.
Mykhet i hoftene er viktig om man skal bli en god skihopper. Eliteløperne kjører uttøyningsøvelser på hverandre ukentlig, som ikke ser spesielt behagelige ut. Her får Stian seg en omgang, mens Espen sitter og gruer seg... Ellers er det lett å se på ansiktsuttrykket hvem som er ferdig med behandlingen!
Hvis en skal
forsøke å gi en liten evaluering, så var det nok litt varierende utbytte av
selve hopptreningen, i hvert fall for noen. Men her er det sikkert lett å
stille med for høye forventinger om hva kan man få til på 3 dager. På grunn
av mange deltagere og ingen heis i K-38, rakk man rett og slett ikke så mange
hopp i løpet av en økt. Og for noen av elevene ble nok bakkene litt i røffeste
laget. Har man lite erfaring på plast bør man nok gå ned en bakkestørrrelse
i forhold til det man er vant til på snø for å få skikkelig utbytte. Men den
minste bakken her er altså K-38 (det var faktisk noen få deltagere fra andre
kretser som rett og slett ikke turte å sette utfor, og noen som fikk skrekken
etter fall første dagen og siden nektet å hoppe mer…). Men med alt det andre
man fikk med seg, gjennom barmarkstrening, foredrag, bli kjent med andre fra
forskjellige kanter av landet, og ikke minst inspirasjon, - så mener
undertegnede at utbyttet totalt sett var meget bra!
Bilder:
Gamle
Granåsen, K-38. Porselens-spor og rikelig vanning i tilløpet gav svært bra
fart. En humpete sagmuggbelagt slette etterlot seg en særdeles møkkete hopper
hvis man falt (særlig hvis man i tillegg klarte å kjøre ut i en dreneringsgrøft
like ved siden av, som en viss deltager fra Røyken gjorde…). Nå var nok
sletta i dårligere forfatning enn til vanlig på grunn av det vanvittige regnværet
man hadde hatt rett før, som hadde satt sletta under vann. Det var med nød og
neppe man hadde klart å sette K-38 og K-65 i stand til hoppskolen!
Med
bortimot 60 hoppskoleelever ble det en smule kaotisk i garderoben i arenabygget!
Her
forsøker Annette Sagen tilsynelatende å brekke beina på Silje!
Gamle
Granåsen (som ligger i gangavstand fra storbakkene). K-65 til venstre og K-38
til høyre. I midten ligger en gammel 80-meter som skal rives. Det er planer om
å lage mindre skolebakker her, for å samle alle bakkestørrelser i et anlegg.